tirsdag 13. januar 2009

Ghana, kjaere Ghana.

Hei hei!
Naa er vi i Ghana. Det er helt utrolig her. Ubeskrivelig. Kaotisk og avslappet paa samme tid.
Vi nyter dagene i orienteringsuken til det fulle (bortsett fra at Mali har vaert veldig syk med hoy feber og forkjolelse, men har kost seg masse uansett).

I gaar ble vi introdusert for Tina, som er mammaen vaar i Ghana. Fantastisk dame! Aapen og glad. Og her kommer det noen viktige nyheter til dere der hjemme:
Vi har byttet prosjekt.
Vel, ikke vi, men Tina. Det var visst ikke bruk for oss paa det barnehjemmet vi opprinnelig skulle paa, saa vi skal paa et annet. 14 timer lenger nord!
Oh yes! Vi skal helt i nord. Tamale heter byen, og her er adressen:

House of Mercy Orphanage
Tamale Home
P.O. Box 1609 TL
Tamale

Tlf: 020-6550525 (landskode maa dere nesten finne ut selv, mammaene vaare).

Vi bor 2 kilometer unna byen Tamale, som vi tror er ganske stor. Barnehjemmet vi skulle til hadde 80 barn. Dette har kun 15 - 20. MEN! Pengene som er donert vil bli brukt paa flere barnehjem. Vi skal besoke Tamale Deaf School og se hvordan en doveskole i Ghana fungerer. Og vi vil besoke flere barnehjem for aa se om det er noe de trenger.
Vi har tross alt kjopt 90 blyanter og 5 fotballer beregnet paa 80 barn, saa naa skal vi blant annet sende med noen fotballer med ei annen frivillig som skal paa et annet barnehjem.

Vi er ca 20 frivillige her naa. Christer ligger paa rom med 2 norske og en fra Nederland. Mens Mali har faatt gleden av aa dele rom med 7 jenter, og en air-condition som gjor at hun tror det regner paa vinduet hele tiden. Christers air-condition braakte saa mye i gaar at han trodde det stod en bil utenfor!
Aggregatet gikk i gaar, saa da Mali hadde 38,7 i feber sluttet air-conditionen aa fungere! Hurra! Og siden alt tar sin tid her, var det ganske mye svetting for strommen kom paa igjen.

Vi er blitt kjent med en annen som heter Christer, og vi skulle begge onske at han skulle jobbe i Tamale. Dessverre skal han jobbe i naerheten av der vi opprinnelig skulle jobbe, Swedru. Men han er veldig goy! Og han plager Mali naar hun plager Christer, slik at hun slutter aa oppfore seg som ei kjerring, haha!

Folelsen av aa vare her er helt utrolig. Vi legger oss med et smil hver kveld.
Vi staar opp tidlig, og naar klokken begynner aa bli 21:00 er det tid for aa legge seg! Ikke fordi noen sier vi maa, men fordi kroppen er veldig klar for det.

Etter litt informasjon i gaar, var vi paa stranden. Utrolig godt. Men ganske ekkelt aa skulle bade der det kom plastposer flytende i vannet. Vi satt i skyggen i 5 timer og koste oss.

I dag var vi paa et marked som var helt SYKT. Kan ikke beskrives med andre ord. Trangt, masse varer, masse folk, masse ting. Bacon som laa og blodde, fisk og raatt kjott. Christer luktet en ny lukt for hver meter. Krydder, raattent, fisk, kjott, blod, fot, haar, oppvaskmiddel, kloakk, tiss osv. Mali derimot, fant ut paa markedet, at hun var tett i nesa, for hun luktet nemlig INGENTING av det. Saa alle kan servere henne saa mye Ghanesisk mat de bare vil, for hun smaker ingenting av det uansett!

Etter markedet fikk vi endel sight-seeing, og horte paa Reggae i bilen. Noe som gjorde Christer VELDIG glad!

Naa orker vi ikke skrive mer egentlig. Men det foles som vi har vaert her i mange dager.
Men tanken paa aa gaa ut dora paa hostellet alene, er skummel. Ikke paa grunn av kriminalitet, Ghanesere er harmlose og veldig hyggelige, men aa skulle finne veien tilbake! Det virker haaplost.

Siste informasjon for vi slutter:
Vaart nye prosjekt har water closet! Do! Som man kan trekke ned! Ikke KVIP (hull i bakken)!!!
Og dusj! (saa faar vi bare haape den virker).
Mali jublet da hun fikk vite det var do, saa 14 timers bilkjoring opp til byen vaar gjor ingenting!

Og Malis telefon virker ikke her nede. Saa det er ingen vits i aa sende meldinger.
Vi vurderte aa kjope Ghanesisk sim-kort, men naa vet vi ikke helt. Saa dere mammaer faar forvente aa faa en melding en gang i uka forelopig.
Vi har det kjempefint, og dette er helt fantastisk, saa det er ingenting aa bekymre seg over :)

Kos og klems fra Mali og Christer

Ingen kommentarer: