Som jeg skrev i går dro Silas og Christer avgårde for å sjekke om han hadde fått malaria. Symptomene var ganske svake, men de var veldig typisk malaria (kvalme og hodepine) og derfor tenkte vi det var best å bare få det overstått og sjekke. Det viste seg at mistankene var korrekte, så han ble sendt hjem med 24 tabletter som han skal ta i løpet av de neste 4 dagene. Han hadde veldig flaks at Marianne tipset oss om å like så greit reise og sjekke, for hadde vi ventet til i dag, hadde han vært i forferdelig form. Nå er han allerede bedre enn i går kveld, men føler seg ganske syk. Men han har sluppet unna febersvingninger og oppkast, så vi satser på at han er halvveis oppe i morgen og tilbake i form igjen til lørdag (men kanskje for hans egen del, kan han være syk til og med mandag, slik at han slipper kirka på søndag).
I går var den store pizzafesten!
Vi brukte noen litt utradisjonelle metoder for å få målt opp dl og l, nemlig ved å skjære av en 1,5 liters flaske. Funket som smurt! Som kjevle brukte vi en sukkerkrukke, og til å lage, heve og oppbevare deigen brukte vi klesvaskbøtten til meg og Christer. Ingrediensene var mais, champignon, tomatsaus med salsa, ost, løk, paprika og hvitløk Presset var stort, da jeg og Marianne ble observert av ikke mindre enn 4 Ghanesiske damer. 2 av de som daglig lager mat til hele dette huset.
Vi stod på som bare det for å få laget ferdig 4 pizzaer til steking, og fremdeles var det 3 pizzaer igjen å bake ut og lage. Første pizza var ferdig før gjestene kom, og deretter begynte problemene... Den andre pizzaen ville ikke steke. Etter 40 – 50 minutter inne i ovnen, forstod vi at problemet hadde ikke å gjøre med verken alliminuiumsfolien eller at pizzaen hadde for mye deig; vi var tomme for gass.
Denne gass-sylinderen vi hadde kjøpt var verken full eller halvfull, for den skal normalt vare i over en måned. Så der stod vi, med 4 ustekte pizzaer og nok ingredienser og deig enda 3 stykker, 19 sultne barn, 7 voksne gjester og ingen fungerende ovn. Da var det rett ut og sette i gang kull/vifteovnen og forsøke å steke pizzaen på disse.
Til slutt endte det opp i en slags deigklump som var godt stekt på den ene siden, og halvstekt på den andre, som ble liggende opp ned i risten. Ungene fikk nok pizza av den første som var godt stekt, og den andre som var halvstekt, pluss denne deigklumpen. Vi fem norske satt og gravde oppi et fat med opp ned-pizza og tok brød for deretter å samle fyllet med hendene oppå denne bunn-klumpen. Ikke så verst i grunn!
De tre ansatte som hadde blitt igjen for denne pizzafesten, lagde noe friterte baller ut av de andre pizzaene vi ikke fikk stekt. Hva de gjorde med resten av deigen aner jeg ikke. Til slutt ble jeg forvist fra kjøkkenet av Sanatu, med beskjed om å dusje og slappe av. Og etter 6 timer med svetting og stressing, så orket jeg ikke si nei heller.
Så det var den pizzafesten. Ungene var overlykkelige hele veien, sang og danset og stod på resten av kvelden. De likte pizzaene, brusen og ikke minst kjærlighet på pinne som de fikk til dessert. Veldig mislykket, men 100% vellykket!
Klassen min har faatt i oppgave aa lage tegninger som vi kan pynte huset med.
De minste fikk ogsaa vaere med.
izzautstyr.(den hermetiske boksen er gjaer)
Forste pizza er ferdig! Test-pizzaen! (og eneste som faktisk ble ordentlig stekt)
Sykingen.
Svett, sliten og drittlei, haha.
Ungene storkoste seg.
Det ble litt pizza paa oss og. 
Ungene sang for Merete, Hanne og Arve :)
Slik ble det til slutt.
1 kommentar:
Vi har vel ikke noensinne sett øye til øye på noe som helst, men ikveld droppa jeg fylla til fordel for å slappe av med kamerater. Det førte meg til å tenke at jeg burde bruke pengene til noe, så jeg valgte å sende den øvre del av de overskytende spenna til deres konto. Satte over en hundrings og håper den kommer godt til nytte. Håper i tillegg at Christer kvitter seg fort med den fæle sykdommen han har greid å lempe med seg.
Alle hilsener.
Helge
Legg inn en kommentar