Når nettene blir lange og varmen setter inn

Nå er vi i Afrika ihvertfall!

Det er sikkert 35 eller mer grader om dagene, og verre skal det visst bli. Til og med 3-åringene svetter nå! De sitter stille og leker med lego i skyggen, og dråpene triller fra pannen.

Vi har to vifter på rommet nå; en takvifte, og en stående vifte som sørger for at Christer får 6 sekunder med en god dose vifting før den går videre over på Mali. Og slik forstsetter det gjennom natten. Vi våkner titt og ofte av at vi sitter fast i ting. Spesielt Mali, som bokstavelig talt alltid har masse ting i sengen sin. Øretelefoner sitter klistret fast i ryggen, solbriller klistret fast i låret, en febermåler på leggen osv. Christer slipper ”heldigvis” unna siden han er av den mer ryddige sorten, og våkner som oftest bare med puta hengene igjen på hodet når han snur seg, eller at lakenet sitter bom fast på resten av kroppen.

Vår mest effektive avkjølingsmetode er å gå i dusjen, helle forholdsvis kaldt vann (som oftest bare lunkent, da varmen intreffer dessverre vannet også) over oss fra bøtte og deretter står vi under viften til vi er tørre, eller bare alt for kalde til å stå der mer (hender ytterst sjelden).

Dagen starter med den vanlige dosen myggkrem, litt utpå formiddagen er det på med solkrem, bland dette med en god dose svette, og en enda større dose støv, og vips, så har du to skitne, orange mennesker.

Man kan spille bondesjakk på de orange leggene våre, og lage smilefjes på leggen. Vi er blitt levende leretter, og enhver eksperimentelt utøvende kunstner hadde gnidd seg i hendene av fryd, hadde de sett oss.