Hvordan beskrive uforutsigbarheten i dette landet?
Vel, man kan jo fortelle om noe så enkelt som dette:
En søndag for 2 uker siden, fikk vi en veldig god middag. Ikke bare var det kjøtt å få (noe som hender en gang hver 3. uke), men maten var krydret, smakfull og fantastisk! Christer hadde virkelig funnet sin favorittrett, og lovpriset maten herfra til månen, til både husmor og husfar.
Gå 2 uker frem i tid. Maten kommer på bordet, og Christer kjenner smaksløkene hyle av glede i det han f år øye på at dette er hans nye favorittrett. Han tar skjeen med en stor iver, ignorerer det faktum at totalt sett ser favorittmaten hans ut som det Malis kropp kvittet seg med fra både munn og rumpe da hun var matforgiftet, og hiver det i seg. Ett tygg eller to, så plutselig stopper det opp. Etter ansiktet hans å dømme var dette virkelig ikke den samme maten han fikk i seg for 2 uker siden. Hva skjedde? Drømmemåltidet er blitt redusert til noe som smaker slik det ser ut: og i tillegg med et lite hint av jordsmak. Sølevann med jordsmak.
Konklusjonen av denne historien blir altså følgende; i et land hvor favorittretten din bare fra den ene til den andre gangen går fra å være det beste du har smakt, til å ikke fortjene å stimulere noens smaksganer enn de små parasittene som bor i do-røret, så skjønner du at forventingene dine må alltid legges til side.
Ikke forvent at svømmebassenget er åpent de to dagene du har vært innom der, for har du ikke hell med deg, så er det nok ikke det. Ikke forvent at selv om du var der forrige torsdag, så vil det også være åpent neste torsdag, for det er det sikkert ikke.
Her må man virkelig prøve og feile. Lurer du på om noe er åpent, så må du dra og se selv. Sannsynligheten for at det ikke er det, er like stor som sannsynligheten for at det er det. Uansett tidspunkt og dag.
Skal du møte noen klokken 15:00, og forventer at de faktisk møter opp på dette tidspunktet, så er du enten naiv eller en veldig, veldig optimistisk person.
Sier noen at de er straks tilbake, og du tror de vil være tilbake innen en time, så kan du bare gi opp å forsøke å overleve her. Ghanesere har ikke klokke. I såfall er den bare til pynt, som et slags statussymbol. Det er ikke for at de skal se på den, men de vil at DU skal se den.
Men vi klager ikke, vi er ganske vant med disse tilstandene, og de passer oss utmerket. Vi trenger aldri stresse. ”Vi skal være tilbake på jobb om 10 minutter? Om vi reiser tilbake nå er vi fremme om kanskje 40 minutter. Jaja”.
Men leddene har begynt å knirke bare vi skal gå til internettcafeen som ligger 8,36 minutter unna.
Apropos fysikken vår:
I denne verdensdelen er normalen, tja... utenom det vanlige.
Mali har alltid hatt en normaltemperatur på 36,9. Nå er den blitt 37,7. Christer har alltid hatt en normaltemperatur på 37,5, nå ligger den på 36,9.
En god dag her, helsemessig sett, vil si at vi bare har vært litt ugne og kvalme, og bare moderate smerter i alle ledd. Da er du frisk.
I dag f.eks har Christer vært innom toalettet hvor han helte ut favorittmaten sin, og forsynt do-parasittene med noen klumper så mye som fire ganger. Og nå er klokken straks 10, på morgenen. Dette er en god dag.
Følelsen av å måtte kaste opp i etterkant av hvert måltid, er også blitt noe vi ser på som hjemmekoselig og hverdagslig.
Renslighet? Hva er det? Vi dusjer omtrent 2 ganger om dagen, vasker oss med bøtte kanskje to-tre ganger til. Men er vi rene? Nå, nei du!
Med en gang du kommer ut av dusjen, så er du svett igjen i det du strekker deg etter håndkleet, og kan like godt gå tilbake til dusjingen, men da ville man blitt stående der hele dagen.
Er det ikke svette, er det laget med myggolje du må smøre deg med rett etter at du har gått ut av dusjen. Eller solkremen du må påføre.
Malis form for luksus her nede er å ta hårkur, noe som gjør håret mykt og greit i noen dager. Men dette er mer en nødvendighet, da den Afrikanske versjonen av Head & Shoulders gjør håret vårt pinnestivt. Den norske hadde vi med oss fordi den er sagt å være veldig mild mot håret, og det var den, men da denne gikk tom og vi skulle kjøpe en ny, endte vi opp med en shampoflaske som gir deg noe grønt med tykkelse lik vann. Og dette skal vi ha i håret?
Så der har dere det. Normalen er blitt skøvet langt vekk fra skalaen vi er vant med hjemme i Norge, og dette er bare halvparten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar